Sild (Clupea harengus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Silda er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton, og da hovedsakelig små krepsdyr. Den gyter i februar–mars, når vannet har akkurat passende temperatur og saltholdighet. Den er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder.
Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk fisk som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den har et karakteristisk utseende med svarte striper langs kroppsiden, og er blant de mest kjente fiskene i Sør-Norge, både som matfisk, til sportsfiske og som et tegn på sommer. Den har en strømlinjeformet kropp tilpasset et liv der den svømmer raskt i de frie vannmasser. Arten foretar lange vandringer og kommer inn til norskekysten om sommeren. Fisket etter makrell har stor økonomisk betydning, og Norge er blant landene med størst fangst. Det tradisjonelle norske makrellfisket har foregått i Skagerrak og Nordsjøen.
Hestmakrell er en fiskeart i hestmakrellfamilien. Som navnet indikerer er den svært lik makrellen, både i utseende og smak. Hestmakrellen er en rundt opptil 70 centimeter lang, sølvfarget og makrell-lignende fisk med to pigger foran gattfinnen og en rad av store, plateaktige skjell langsetter sidelinjen. Det er disse tagget skjellene som har gitt arten tilnavnet taggmakrell. Hestmakrellen lever pelagisk og er utbredt over størstedelen av det østlige Atlanterhavet fra Sør-Afrika til Norge. Den finnes også i Middelhavet og i Nordsjøen. Arten er varmekjær og går oftest i store stimer, gjerne på vann grunnere enn 100 meter. Den lever av plankton og fiskelarver.
Lodde er en fiskeart i loddefamilien. Den er sølvblank og langstrakt. På mange måter kan man si at lodda er en av våre viktigste arter. Den er bytteart for torsken og grunnlaget for vårt rike skreifiske. Det er flere arter som er avhengig av lodda. Den er kortlevd, og dør vanligvis etter gyting. Dette gjør at bestanden varierer svært mye fra år til år, noe som også fører til stor variasjon i hvor mye lodde som kan fiskes. Lodda lever pelagisk i store stimer i arktiske områder der polarvann og varmere, sørligere vann møtes. Der lever de av ulike typer dyreplankton, som for eksempel krill og raudåte.
Kolmule er en fiskeart i torskefamilien. Innsiden av munnen og gjellelokkene er svart, noe som trolig er opphavet til navnet. Den kalles lokalt også kolkjeft. Kolmula har en blågrå farge på ryggen mens sidene er sølvgrå og buken hvit. Siden den kan likne litt på en hvitting kalles den ofte også for blåhvitting (engelsk «blue whiting»). Kolmulen finnes i nordlige deler av Atlanterhavet, hovedsakelig i øst, og i Middelhavetøst til Adriaterhavet. Den finnes fra overflaten og ned til 700 meters dyp, nær bunnen om dagen og nærmere overflaten om natten. I Norge finnes kolmule langs hele kysten, men er mest vanlig sør for Trøndelag.
Brislingen er en liten fisk i sildefamilien. Den kan bli opp til 20 cm lang og veie opp til 50 gram. Levetiden er kort, og få individer blir eldre enn 4-5år gamle. Flere lokale bestander av brisling forekommer spredt lenger kysten nord til Helgeland. De gyter i flere norske fjorder, men den største bestanden gyter i Skagerrak og Nordsjøen. De fleste bestandene gyter om våren eller tidlig på sommeren, primært i mai-juni. En del av brislingen brukes som sardiner eller ansjos, avhengig av størrelsen. En betydelig del går også til fiskemelsproduksjon.